Det er heldigvis blant sjeldenheter at jeg møter på stoler som er såpass skadet som denne. Jeg syntes det er virkelig synd at den har blitt behandlet så dårlig som den har, for det er egentlig en utrolig kul stol.
En eller annen gang på 90-tallet har stolen fått seg en makeover. Teakarmene har blitt malt mer enn en gang og eikebena har vært malt hvite tror jeg. De har gjort gjentagende forsøk på å lime teakarmene til eikebena med vanlig hobbylim, til det punktet hvor det er klint ut. Men teakarmene var uansett like løse.
Selve trekket var satt på en måte som ikke er vanlig for denne type stoler, med stoffbord og møbelspikre hele veien rundt. Dette hadde igjen også løsnet med tiden. Det så ikke ut.
Da jeg endelig fikk trekket av viser det seg at ikke bare hadde stolen fått seteskum i selve ryggen, men bunnen hadde fått seg en bit vegg-til-vegg teppe. Jeg kan kun spekulere hvorfor, antar det kanskje hadde noe med sittekomfort å gjøre.
Etter all skum og gulvtepper var fjernet fant jeg ut hvorfor stolen var så bakoverlent. Viser seg at der rygg møter sete var det hverken lim eller skruer for å holde det ordentlig samlet. Og jeg burde sikkert ha gjettet at det var noe sånt på gang, for i et forsøk på å holde stolen på plass hadde de funnet fram 15 cm lange treskruer og kjørt de gjennom eikebena og inn i ryggen.
Så nå er stolrammen både limt og spikret sammen slik at den ikke lenger tror den er “justerbar”. Skulle bare mangle.
Jeg syntes den lignet veldig på en høyrygget stol jeg hadde ordnet tidligere, så mellomgrå møbelstoff ble funnet fram igjen.
Sluttresultatet ble en stol som kanskje aldri har sett bedre ut. Og det gjør meg veldig glad.
