Etter vi hadde vært på Nøtterøy og hentet det, og kommentert hvor tungt det var da vi fikk det inn i bilen, har jeg innsett at jeg mest antagelig aldri kommer til å finne noe lignende igjen.
Det var slitent for å si det mildt. Jeg var heller tvilsom da jeg så det på Finn, men tenkte det kunne være et gøy prosjekt. Tanken er alltid at om det ikke går bra, så har vi en vedovn. Lite visste jeg at det utrolig slitne bordet skulle vise seg å være i heltre teak planker.
Jeg separerte understellet fra bordplaten og brukte flere dager på å slipe det pent. Selve understellet fikk en lettere gjennomgang da det faktisk var overraskende pent i forhold til resten av platen.
Det tok ikke lang tid å selge det da jeg satte en svært lav pris, men det gikk til en hyggelig mann i Drammen som skulle bruke bordplaten til å lage et skrivebord.
